Nestleder av Fremskrittspartiets bystyregruppe Mazyar Keshvari har tatt på seg den tunge oppgaven å gjesteblogge om Arbeiderpartiet. Og med det er velgerguiden for Oslo slutt. Enjoy!
Arbeiderpartiet er det største partiet i Oslo bystyre med 18 representanter. Som det største partiet har Ap profilert seg godt i byen og har mange dyktige politikere som både er kunnskapsrike og gode debattanter. Ap-høvdingen Rune G på sitt beste er en av de beste retorikerne og utrolig morsom. Men naturlig nok er variasjonen stor når gruppen er så stor, men uavhengig av parti så er det ikke tvil om at Ap har noen av de mest profilerte og dyktigste politikere i landets hovedstad. I tillegg er Ap-politikerne veldig hyggelige og sosiale folk som man mer enn gjerne tar et glass med etter møter.
Ap er dobbeltkommunikasjonens mestre og er for og imot privatekatører i f.eks eldreomsorg sammtidig. Det som kjennetegner Ap er at de har like mange forkjellige meninger som representanter, og det i seg selv er ikke så rart. Men når dette gang på gang kommer til syne så kan det virke noe kaotisk, det påvirker også hvordan andre partier forholder seg til Ap. Dersom man avklarer noe med deres fraksjonsleder eller gruppeleder så er det ikke gitt at resten av gruppa til Ap er enige, og dermed så vet man ikke hva som blir resultatet når man kommer i bystyre eller komitemøte. Når man ikke er i stand til å styre sin bystyregruppe så er det på sin plass å spørre om man er i stand til å styre byen.
Det er etter fire år heller ikke så lett å få tak i Aps visjoner for byen, da de er mer opptatt av å flikke på byrådets politikk og har få forslag selv sammenlignet med opposisjonen på Stortinget. De gangene Ap har tatt seg bryet med å lage eget alternativ budsjett så er resultatet høyere låneopptak og grep som bidrar til enorme inntekter ingen kan gå god for. Dermed ville Oslos gjeldsgrad vært enda høyere og handlingsrommet til politikerne mindre hvis Aps opplegg hadde vært gjennomført.
Ap i Oslo er også rødere enn Ap nasjonalt, og en rød by er en død by!